Den debatten som nå tydeligvis pågår i Norge om rumenere, har funnet sted i andre land som Italia og Spania lenge. Jeg er en nordmann som har oppholdt meg mye i både Italia og Romania i jobben, og jeg tror jeg vet noe om holdninger fra den ene mot den andre.
I Italia har du en slags todeling. Nasjonalister og tabloidpressen har presentert alle rumenere som fattige tyver på jakt etter raske penger, mens andre kanaler og intelektuelle drar fram at Italia trenger den billige arbeidskraften. Blant annet er det mange rumenske kvinner som har tilsyn med eldre italienere på hjemmebasis. I Romania er man hårsår på alle oppslag i Italia og har utviklet en slags gruff mot alt som er italiensk.
Det samme kan skje mot Norge, selv om Norge er lite og det fortsatt i den store sammenhengen er en ikke-sak i Romania. Men når en justisminister fra et fremmed land kommer til et land og vil bygge fengsler for dette lands innbyggere som oppholder seg i det fremmende landet, er det klart man blir støtt og fornærmet. Ikke politikerne som får fengselspenger, men den vanlige mannen og dama i gata. Når samme justisminster blir sitert på at " det egentlig ikke er så mange, de fleste av dere er ok " - blir man forvirret. Hvis det ikke er så ille, hvorfor kommer man hit med denne ideen da? Er det fordi de har de vanlige fordommene og TROR vi kommer til å bli forbrytere? Mindreverdighetskomplekset har fått ny næring og man banner i ergrelse,
Storberget har sikkert scoret full pott i den norske folkeheimen med sitt fengselprosjekt i Romania, men de jeg kjenner her i Romania som har fulgt saken, syntes han framstod som en nedlatende frekkas. Det samme ville ha skjedd i Norge om situasjonen var omvendt.
Det rumenerne ikke selv legger merke til er at de selv har utviklet en slags felles kritisk mening om sine landsmenn - når de snakker på hjemmeplan . En sosiolog på TV sa at rumenerne har vært utsatt for mediamøkk så lenge i utlandet, at de på mange måter har akseptert det som en sannhet. Man omtaler både den ene og den andre som luring, skurk ,vagabond, latsabb og dagdriver. Og de mest negative er rumenere som har bodd i utlandet lenge og selv har vært en del av det bildet som har oppstått. De er nesten utelukkende negative til Romania og benytter enhver anledning til å fortelle hvor bra det er borte og hvor fælt det er hjemme. Det hjelper jo ikke akkurat. De som aldri har jobbet eller reist i utlandet - og det er jo de aller fleste - vet ikke helt hva de skal tro.
Det er mange land i økonomisk krise med mafia som har de samme problemene som Romania. Og som også eksporterer lovbrytere i et større antall enn " rimelig". Men alle likene som Ceausescu etterlot seg i lasten og som ble kjørt opp i internasjonal presse på 90årene har gjort det oppgjort og vedtatt å sette likhetstegn mellom Romania og problemene omtalt over. | Bjarne | Arad RO
I Italia har du en slags todeling. Nasjonalister og tabloidpressen har presentert alle rumenere som fattige tyver på jakt etter raske penger, mens andre kanaler og intelektuelle drar fram at Italia trenger den billige arbeidskraften. Blant annet er det mange rumenske kvinner som har tilsyn med eldre italienere på hjemmebasis. I Romania er man hårsår på alle oppslag i Italia og har utviklet en slags gruff mot alt som er italiensk.
Det samme kan skje mot Norge, selv om Norge er lite og det fortsatt i den store sammenhengen er en ikke-sak i Romania. Men når en justisminister fra et fremmed land kommer til et land og vil bygge fengsler for dette lands innbyggere som oppholder seg i det fremmende landet, er det klart man blir støtt og fornærmet. Ikke politikerne som får fengselspenger, men den vanlige mannen og dama i gata. Når samme justisminster blir sitert på at " det egentlig ikke er så mange, de fleste av dere er ok " - blir man forvirret. Hvis det ikke er så ille, hvorfor kommer man hit med denne ideen da? Er det fordi de har de vanlige fordommene og TROR vi kommer til å bli forbrytere? Mindreverdighetskomplekset har fått ny næring og man banner i ergrelse,
Storberget har sikkert scoret full pott i den norske folkeheimen med sitt fengselprosjekt i Romania, men de jeg kjenner her i Romania som har fulgt saken, syntes han framstod som en nedlatende frekkas. Det samme ville ha skjedd i Norge om situasjonen var omvendt.
Det rumenerne ikke selv legger merke til er at de selv har utviklet en slags felles kritisk mening om sine landsmenn - når de snakker på hjemmeplan . En sosiolog på TV sa at rumenerne har vært utsatt for mediamøkk så lenge i utlandet, at de på mange måter har akseptert det som en sannhet. Man omtaler både den ene og den andre som luring, skurk ,vagabond, latsabb og dagdriver. Og de mest negative er rumenere som har bodd i utlandet lenge og selv har vært en del av det bildet som har oppstått. De er nesten utelukkende negative til Romania og benytter enhver anledning til å fortelle hvor bra det er borte og hvor fælt det er hjemme. Det hjelper jo ikke akkurat. De som aldri har jobbet eller reist i utlandet - og det er jo de aller fleste - vet ikke helt hva de skal tro.
Det er mange land i økonomisk krise med mafia som har de samme problemene som Romania. Og som også eksporterer lovbrytere i et større antall enn " rimelig". Men alle likene som Ceausescu etterlot seg i lasten og som ble kjørt opp i internasjonal presse på 90årene har gjort det oppgjort og vedtatt å sette likhetstegn mellom Romania og problemene omtalt over. | Bjarne | Arad RO
